Lerka som piper i lyngheia

Den synger og har en adferd som likner på sanglerke. Men heipiplerke (bildet) tilhører erlefamilien, mens sanglerka hører til lerkefamilien. På Marøy trives heipiplerka etter at landskapet har blitt ryddet for skog og kratt. Heipiplerka må nemlig ha åpent landskap, enten det er på kysten eller i høyfjellet. Den er litt mindre enn sin slektning linerla, men likner ellers mer på sanglerka med sin brun- og gråspraglete fjærdrakt.

Lokkelyden er  pipete, utholdende og monoton og du hører den gjerne hele dagen, bare avbrutt av sangflukten som den har til felles med sanglerka. Heipiplerka flyr opp i lufta mens den synger og seiler syngende ned til bakken på stive, vibrerende vinger. Gjøken liker godt å legge sitt egg i heipiplerkas reir. Trekkfugl. Foto: Kjell Mjølsnes